Vernissage, Galleri Semmingsen

069

066

090

077

054

057

059

072

075

084

Birgitte Bye sin tale:

Kjære Harald

Forrige mandag var det grunnsteinsnedleggelse for det nye Nasjonalmuseet. Den som åpnet arrangementet var en student fra Kunstakademiet i Oslo. Han symboliserte den magiske gutten.

Han var den magiske gutten. Du er den magiske mannen.

Jeg husker første gang jeg så dine malerier. Det var i forbindelse med den store utstillingen din i Rådhusgalleriet. Jeg gikk tilbake tre ganger. Det gjør jeg aldri. Det var noe i din kunst som traff meg.

Det var en samklang der.

Den første assosiasjonen til dine malerier er fransk impresjonisme. Monet. Som ham maler du også ute. Du er nær naturen.

Det var derimot ikke overflaten som ga samklang.

Det var laget bak, der det var et mørke.

Det var ikke et truende mørke, men et eksistensialistisk mørke, slik jeg ser det. En sorg. En smerte.

Jeg fikk assosiasjoner til en bok som heter «Nattseilasen» skrevet av den amerikanske psykiateren og presten Thomas Moore fra 2005. Nattseilasen eller på engelsk «Dark Nights of the Soul» er en betegnelse som går langt tilbake, og som beskriver menneskers tap av mening.

På samme måte som kriser i livet fungerer som overganger som modner deg, så kommer du styrket ut som menneske. En mørk natt er noe som er gitt deg.

Det var dette som ga samklang da jeg så dine malerier i Rådhusgalleriet. Det var som dine malerier representerte en gjenvunnet mening. En transendens.
Det var som du hadde fylt tomrommet med magi.

Du er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim og ved Statens Kunstakademi i Oslo.

Du startet din karriere i Galleri Ismene i Trondheim, Bergen kunsthall, Galleri Ris, Wang og Kunstnerforbundet i Oslo.

Så ble det stille.

Kunstkritiker Lars Elton beskriver din utstilling i Galleri Kampen i 2010 som ditt comeback.

Jeg vil si at tomrommet er blitt til rommet i mellom. Du beveger deg mellom fire steder når du arbeider. Drammen, Bastholmen, Oslo og Drøbak.

Kanskje er Drammen rommet for kontinuitet, Bastholmen tilhørighet, Oslo hjem og Drøbak kontemplasjon.

For deg er det å male noe mer enn det rent fysiske. Du sier selv at å male, det er som å puste.

Du er humanist. Du er opptatt av det å være menneske, så det går en rød tråd fra Renessansen til dine fire steder.

Du engasjerer deg, skriver på Facebook om samfunn, politikk og filosofi. Du stiller opp på dine kollegaers vernissager. Du er også far, som jeg fornemmer betyr uendelig mye for deg.

Selv om du maler mer assosiativt og poetisk enn Edvard Munch, vil jeg si at maleriet «VÅR» på denne utstillingen, har den samme utstrålingen av lys som Aulafresken «SOLEN».

Det handler også om, som dine titler på noen av de andre maleriene på denne utstillingen «HEL» og «VÆREN», å bli mer av den du er samt være tilstede i dette livet som til syvende og sist er magisk.

Jeg synes også at dine malerier beskriver den lengsel vi alle har i oss, og som binder oss sammen som mennesker.

Tusen takk, Harald, for at jeg fikk åpne din utstilling, selv om jeg er statsviter. Statsviter er jo kjent for å være de rasjonelle blant samfunnsviterne.

 

GRATULERER MED DAGEN!

Birgitte Bye, Oslo 13. mai 2016